Spørsmål:

1: Hva slags bakgrunn har du, hvilke skoler, hvordan har du tilegnet deg den kunnskapen og tekniske ferdigheter som trengs?

Jeg har en ganske "allsidig bakgrunn". Det ble teater på folkehøgskole, fotograf, tegning/form og farge, før jeg begynnte på tegning grunnkurs og senere Visuell kommunikasjon da dette var et helt nytt fag i begynnelsen av 90 årene. Jeg jobbet noen år som grafisk desginer i Oslo og reiste som "backpacker" en periode før jeg på midten av 90 tallet reiste til England for å bli illustratør. Jeg fikk jobb i Dagbladet rett etter ferdig Bachlor og startet som frilans i 2000 og har gjort det siden. Jeg var 29 år da jeg begynnte i Dagbladet.

Jeg hadde plass på Master Vis Kom, men bestemte meg for å jobbe noen år før jeg bestemte meg hva jeg ville skrive om. Det er jeg glad for nå, for jeg har senere jobbet med grafikk, animasjon og vil veldig gjerne ha tatt en master i det nå. Jeg tar hele tiden kortere kurs for å lære programmer, teknikker og akt tegning. Man er ALLTID i en læring prosess og slutter det er det på tide å finne på noe annet.

2: Jobber du fast eller frilans?

Jeg jobber som fast filans i Dagbladet siden 2000.

3: Hvor mye tjener du på en tegning, nå iforhold til når du begynte?

Omtrent det samme. Det er vanskelig å øke prisen. Særlig når man jobber med som ser på illustrasjon og tegning som "gøy" og ikke som et fag.

4: Hva er en vanlig tidsfrist på en illustrasjon?

På avistegning kan det være fra 1 til 3 dager.

Bøker er det lengere frister og man må gjerne gjennom en del runder med skisser først.

Reklame og design bransjen har korte deadline og ofte et litt kaotisk forhold til sine kunder. Ofte kan man ikke baserer inntekt på denne bransjen som illustratør.

5: Hvordan jobber du? Hvordan en typisk uke eller mnd ser ut som illustratør/avistegner? Hvordan erprosessen i forhold til det de produserer. Hvordan går du frem for å komme frem til det ferdige resultatet?

Se intervju under.

6: Hvilke metoder bruker du får å få en ny tegning hver dag?

Da jeg begynte hadde jeg en brosjyre som jeg sendte ut til de som ville jobbe for. Denne fikk jeg jobb i Dagbladet med.

7: Hvordan lager du tegningene dine, rent teknisk?

Jeg bruker pennesplitt og rennende blekk. Har funnet noen "spisser" som gjør det jeg vil når jeg tegner, slik at jeg får en "levende linje. Etter at denne har tørket scanner jeg tegningen inn som svart linje/line art med høy oppløsning. Retusjerer i PhotoShop. Importere inn i FreeHand ( man kan nå gjøre det i Illustrator også, men dette var ikke mulig i tidligere versjoner). Bruker PMS/Pantone katalogen som utganspunkt og legger alt i "små bokser" i bakgrunnen.

8: Hva tenker du om bruk av farge?

I mine tegninger har jeg prøvd å eksprmentere fullt ut med farger, prøve å ikke diskriminere mot noen farge. Men man ser jo at man liker enkelte ting bedre enn andre. Lek i vei - alt er lov!! Man må gjøre det som føles naturlig for enn selv.

9: Har tegnestilene din forandret seg mye siden du begynte?

Ja og nei. Jeg har en mer sikker strek nå enn da jeg begynnte, men jeg kan nok

10: Lever du av avis og illustrasjonsarbeid eller har du en jobb ved siden av?

Ja. Jeg lever stort sett av tegningene i Dagbladet, men har hatt perioder som jeg jobber som grafisk/web designer i trykkeri, holder kurs for barn og ungdom eller annet som detter inn døra hos meg.

11: Hvilke metoder bruker du får å få en ny tegning hver dag?

Nettsted, postkort og prate med mennesker er den måten man får jobb. Det blir nok ikke én tegning hver dag. Det er det INGEN som får til.

12: Hvor mange ideer har du til en illustrasjon før du bestemmer deg?
Det kommer ann på. Ofte får jeg bilde i hodet når jeg leser teksten. Men jeg må sjekke mine referanser/assosjoner/fordommer før jeg tegner det.

13: Kan en avistegner ta ferie?

Nei, jeg har alltid med tegnesaker, scanner og macen min.

14: Velger du selv hva du vil tegne? Eller er det regulert av andre?

Ja i Dagbladet gjør jeg det. Jeg bestmmer alltid det, men man kan jo få ønsker fra kunde. Det er viktig å samarbeide med kunde og gjøre det beste man kan ut ifra de rammene man får.

15: Har du mulighet til å lese artikkelen før du lager illustrasjonen?

Ja, jeg får alltid artikkelen i Dagbladet. Hvis ikke så får jeg en oppsumering om hva spaltisten skal skrive om.

16: Har du blitt sensurert/refusert og måttet lage en ny tegning?

Nei ikke i Dagbladet. I England vil de se skisse først, og da kan det hende at jeg må lage opp til 3 forslag før de er fornøyd. Selvsensur er der alltid.

17: Snakker avisene med hverandre. Kan en avistegner tegne for flere aviser?

Ikke i de største avisene. Dette er en bransje hvor "alle" kjenner hverandre, men man er på samme tid konkurenter.

18: Hva er den største forskjellen mellom å jobbe nasjonalt og internasjonalt, rent avismessig?

I England, som jeg har jobbet også, er det mer restriksjoner slik at man ikke skal støte noen. Norge har vært litt beskyttet mot dette for Norges rolle internasjonalt er veldig liten. Men dette holder på å forandre seg, if ørste omgang i forhold til nett og globalisering.

19: Hvordan profilerer du deg?

Se intervju under.

20: Hvordan får du nye oppdrag eller jobber?

Se intervju under.

- - - -

http://www.frilansinfo.no/ukas-frilanser-illustrator-gunnlaug-moen

"Jeg prøver å ikke se så mye på andre illustratører. Jeg liker ikke at vi skal gjøre det samme, sier Gunnlaug Moen, som kanskje er best kjent for sine særpregede illustrasjoner for Dagbladet."

Navn: Gunnlaug Moen (34)

Arbeidsfelt: Avistegning, bok- og magasinillustrasjon, grafikk og animasjon

Bakgrunn: Bachelor i illustrasjon fra Birmingham Institute of Art & Design i England fra 1996 til 2000, fast illustratør i Dagbladets helgemagasiner

Frilanser siden: 2000

Nettside: www.gunnlaug.co.uk

— Du er jo mest kjent for illustrasjonene dine i Dagbladets helgeaviser (Lørdag side 4/ SøndagsMagasinet). Hvordan fikk du den jobben?

— Ekstremt god timing, og så håper jeg de likte tegningene mine. Jeg hadde startet opp som frilanser offisielt 1. oktober 2000, i et jobbfellesskap i Brimingham, England. Det første jeg gjorde var å sende ut en A4-folder til alle som jeg kunne tenke meg å jobbe for i Norge, blant annet en til Hege Duckert som da var redaktør i nyoppstartede Magasinet. 6 uker senere ringte det en mann som het Ole fra lederavdelingen i Dagbladet. Arne Nøst hadde akkurat sluttet med jobben han hadde hatt i en årrekke, og de så etter en ny tegner. Jeg hadde 4 dager på å lage 6 illustrasjoner, jeg leverte dem på 3. En av dem var vignetten til Lullen på lørdag som var på side 3 i 3-4 år tror jeg. Jeg var i konkuranse med 4 andre, vet ikke hvem disse er.

Jeg vet at Dagbladet tok en stor sjanse da de ansatte meg, jeg er nok en veldig motvekt til de politiske tegningene til Finn Graff. Men det er også poenget.

— Du har en veldig særegen og gjenkjennelig strek. Hvor kommer den fra?

— Nei, jeg vet ikke. Jeg har alltid å skisset mye tanker og idéer. Og bruker like mye små tegninger eller doodles som det heter på engelsk…fint ord synes jeg! Jeg hadde en veldig “perfect” eller nøyaktig strek. Jeg hadde litt tendens til å overarbeide tegningene mine, og etter et prosjekt sa en av lærerne våre, John Barret, at han likte skissene mine bedre. Det var en tankevekker.

Like etter det ble jeg mor og fokuset ble annerledes. Jeg måtte jobbe på en annen måte, bli ferdig med ting, og jeg lekte meg mer, eksprimenterte mer. Stilen kommer fra trykk på glassplate (monotypi), og koldnål hvor man ikke alltid kunnestyre prosessen. Happy accidents… ha hele tiden det målet!

— Hva betyr det for en illustratør å ha en så særegen strek?

— Det betyr at man har et eget unikt produkt, kan være en fordel men også en ulempe. Fordelen er at “alle” kjenner igjen tegningen/steken din, ulempen er ar du går av “moten” innimellom eller at man blir veldig assosiert med en type tegning, i mitt tilfelle avistegning. Dessverre er det slik at mange ikke tror du kan tegne tomater hvis de ikke har sett en tegning av tomater.

Jeg har jobbet både i Norge og England. Det er stor forskjell på markedene. I Norge er det faktisk en fordel at man kan følge trender, være litt kameleon. Norge er et lite land og de fleste i bransjen får med seg det som kommer av aviser, bøker, blader osv.

I England forventer de en sterk stil og identitet, ikke minst på grunn av at markedet er stort, oppdragene har korte tidsfrister og kundene vil vite at de får det de ber om. Her er man også mye mer usynlig som illustratør, man blir bare “kjent” innen spesielle kretser.

— Mange illustratører (inludert meg selv) jobber også med andre ting for å få hjulene til å gå rundt. Gjør du? Og er du fornøyd med arbeidsfordelingen?

Ja, jeg gjør jo det. Nå har det blitt noe grafisk design og litt webdesign, jeg synes det er morsomt å ha forskjellige oppdrag og gjøre mange forskjellige ting. Selv om jeg er i en unik situasjon ved at jeg leverer minimum 2 tegninger i uken, og kan leve av tegningen.

— Illustrasjon er jo et fag som ofte kan flyte over i å være en kunstart, mer enn et håndverk. Ser du på deg selv som en kunstner eller en håndverker/fagperson?

— Jeg er illustratør, men jeg liker den nye tittelen Imagemaker som jeg føler kanskje passer på meg mer. Jeg kaller meg også for “kreativ”. Titler er veldig viktig i Norge har jeg skjønt. Jeg tilhører en ny generasjon av mennesker som lager bilder med nye medier. Grensene blir nok visket ut, man må trå over i forskjelle retninger innen kunstfagene for å få hjulene til å gå rundt.

Det er jo ikke uvanlig at grafisk designere har utstillinger nå. Skillene forsvinner, jeg liker det! Det kan skape nye idéer og nye retninger innen kreative fag.

Jeg liker avis, det er et raskt medimum og tegningene har kort levetid, som skal skape en reaksjon hos den som ser bildene. Illustrasjon er jo på mange måter brukskunst.

— Hva ville vært ditt favorittoppdrag?

— Alle oppdrag bør jo være det ideelle oppdrag. Det er opplevelsen med det etterpå egentlig, om man ble fonøyd eller ikke, som teller. Om kjemien var der med de som ga oppdraget. Om de ble fornøyde er jo også viktig, selv om jeg selv kanskje ikke alltid ble helt 100% fornøyd.

— Hvilket oppdrag har du satt mest pris på, profesjonelt?

— I England var det menyene til 40 års jubileet til Pizza Express, det var en høyt profilert jobb som jeg er stolt av. Og selvfølgelig Dagbladet jobben - jeg er evig takknemlig til redaktøren min Gudleiv Forr som bare har latt meg holde på med alt det rare jeg har gjort i løpet av årenes løp.

— Du tok en bachelor i England, hvordan tror du utenlandsstudiet har påvirket karrieren din?

— Jeg er kjempeglad for at jeg reiste til England, det har vært noe av det beste jeg har gjort. Ved å være i et annet land så får man et annet perspektiv på verden.

Jeg var klar for utdannelsen min, hadde allerede utdannet meg som grafisk designer og trivdes ikke med det. En utdannelse er alltid en sjanse for selvutvikling, og det er kanskje litt flaks om man er mottagelig akkurat der og da. Alle kunstfag handler om å utvikle seg selv og å lære livet ut. Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir voksen.

— Du jobbet jo også en lang periode fra England med norske kunder. Hvordan var det å jobbe med oppdragsgivere over landegrenser?

— Å jobbe England-Norge for meg var ikke noe stort problem. Jeg hadde norsk konto som jeg overførte penger fra. Jeg har nå illustrasjonsagent i England og har oppdrag fra hele verden, f.eks. vinprodusent i Chile eller forlag i Italia. Jeg startet opp som illustratør i England så jeg kjenner dette markedet ganske godt.

— Har du hatt en mentor eller en person som har betydd mye for deg profesjonelt?

— Ja, det har jeg. da jeg startet opp som illustratør var jeg tilknyttet noe som het Design Space 2000 i Birmingham. Vi var 12 stykker som jobbet mot skjermbaserte media, fra flashdesign til broadcasting. Det ble som en skole/arbeidsplass innen det å starte opp egen “business” (jeg kaller det business den dag i dag, p.g.a. den tiden). Vi hadde en Mac (nyeste på den tiden) hver, all programvare, gratis telefon/faks/printere osv. Vi hadde gode mentorer, Denise og Shaun, som satte oss i gang med foredrag om oppstart, hjelp til regnskap og ikke minst vår egen businessplan, som jeg bruker som referanse den dag i dag.

Senere var jeg tilknyttet The Princes Trust (startet av Prince Charles), som hjelper nye bedrifter for personer under 30 år. Der fikk jeg et stipend på 150 pund som skulle brukes til markedsføring (visittkort, foldere etc). Og senere et lån på 1000 pund som jeg kjøpte en laptop med. Her hadde jeg en egne mentor som het Gill, vi møtes hver 14 dag. hvor hun ga meg “hjemmelekse”. Det er fort gjort å bli deppa i de periodene som ting ikke går helt slikt man vil. Men da er det veldig viktig å tenke salg og kundekontakt i disse periodene, f.eks. oppdatere nettsider, nye postkort, visittkort osv.

I England er det mye hjelp når du starter opp for deg selv, selv om det er vanskelig å få stipend. Men det sorterer ganske tidlig ut hvem som kan drive for seg selv.

Men den viktigste mentoren min er nok mannen min Sean.

— Hva gjør du for å få inspirasjon? Hvor henter du inspirasjon fra?

— Film, tegning, kunst, musikk, livet, barna mine, verden, lese, nettet, aviser, bøker… Jeg prøver å ikke se så mye på andre illustratører, fordi jeg ikke liker at vi skal gjøre det samme. Jeg prøver å holde et øye med trender og farger, og kan lett se hvilke farger som kommer. Elle Decoration (engelsk utgave) er magasin hvor man ofte kan få tips eller ideer om hva som kommer.

— Hvordan får du nye oppdrag?

— Nettsider er vel det store for meg tenker jeg. Jeg jobbet en uke i Dublin, Irland, på et kunstsenter med tegneworkshops etter at de fant meg på nettet. I fjor tok et amerikansk designbyrå i Los Angeles kontakt etter at de fant meg på nettet, og lurte på om jeg kunne utvikle noen forslag for ESPN, som er en av de ledende sportskanalene slik jeg har forstått det. Nettet er mektig og gir oss grenseløse muligheter. Mine nettsider er på engelsk, det er kanskje et minimum.

— Hva gjør illustratøren Gunnlaug Moen om 10 år? Fremdeles frilansillustratør? Hvilke kunder? Hva slags prosjekter?

Om 10 år…hmmm… det er mange ting jeg har lyst til å gjøre, blant annet å utvikle animasjonen min. Egne prosjekter hadde vært fint, den perfekte (or not) arbeidsgiver - meg selv!! ;-D

— Helt på tampen; har du noen gode råd til alle som er i ferd med å starte på den forblåste veien mot frilanslivet?

— Man må jo sette seg ned å tenke over hva slags produkt man skal selge. Hva gjør arbeidet ditt unikt? Hvem er konkurentene? Og hvordan selger/presenterer de seg? Hvilke markeder finnes, hvem er intressert i arbeidene dine?

Jeg fikk beskjed når jeg startet at man må regne med 2-3 år før man kunne regne med at man kunne leve av illustrasjon (eller annet). Ta en ting av gangen (dvs lær en ting av gangen), lag en plan med ukeplaner, 1 årsplaner og 5 årsmål. Kjøp utstyr etter hvert. Prøv å unngå å leve på stipender og lånte penger, man kan godt ha en perioder med en deltidsjobb. Vær stolt - det er tunge perioder hvor man føler at ingenting skjer. Det er viktig å ha oversikt over egen økonomi og tid.

— Vær din egen sjef! Det er SUPERT!!! Lykke til!